15 juli, 2015

Ny blogg

Copycat'en er tilbake, så nå sier jeg sier takk for meg på denne bloggen.  Gidder ikke å ha noen som "forfølger" meg hele tiden, det er nesten så jeg blir paranoid. Synes det er mye arbeid å lage en ny blogg, så veien får bli til mens jeg går inn i framtiden.

Jeg takker alle som har fulgt meg siden starten 1.oktober 2008 og for alle kommentarer jeg har fått. Dette har inspirert til videre blogging. Pr 15.07.15 har over 314.000 visninger. Antall visninger er fra mai 2010, da jeg registrerte bloggen for telling.

Nå fortsetter med "mine tanker" og håper du lagrer/bokmerker adressen. Du kan også klikke på linken her:

www.randistanker.blogspot.no


 Du er velkommen til å følge mine tanker i fremtiden!


13 juli, 2015

En favoritt

blant mange forfattere på min leseliste er Victoria Hislop.  I bokhylla har jeg 5 av hennes bøker.


Jeg er ingen bokblogger, men vil gjerne anbefale Victoria Hislop. Derfor bruker jeg forlagets omtale av de bøkene jeg har lest. 

Den første boka jeg leste av Victoria Hislop var "Øya" og dermed var jeg solgt. Selv om jeg aldri har vært på Spinalonga, har jeg vært på Kreta. Og jeg klarte på et vis å se for meg landsbyen på Kreta som forfatteren skriver om. Og kanskje en gang i fremtiden vil jeg besøke Spinalonga?

ØYA
"Alexis Fieldings mor, Sofia, har aldri fortalt noe om bakgrunnen sin. Alt hun vil si er at hun vokste opp i en landsby på Kreta før hun flyttet til London. Da Alexis bestemmer seg for å dra til Kreta, gir imidlertid Sofia henne et brev som hun ber henne overlevere til ei gammel venninne. Da hun ankommer landsbyen Pláka, oppdager Alexis at den ligger et steinkast fra den forlatte øya Spinalonga, ei øy som tidligere var bebodd av spedalske. Når hun møter Sofias venninne, Fortini, får hun høre historia om oldemora Eleni og døtrene hennes, og en familie som var hjemsøkt av tragedier, kriger og lidenskap." 


Den neste boken jeg kjøpte var "En aften på Kreta og andre fortellinger". Jeg var skuffet da den lille boken dumpet ned i postkassen min. Så tynn!  Likevel begeistret forfatteren med sine fortellinger.

EN AFTEN PÅ KRETA
"Fem stemningsfulle fortellinger fra forfatteren bak Øya og Hjemkomsten. Lidenskapelig kjærlighet på Kypros, en uventet varm julefeiring i England, brennende studentengasjement i Athen, mørke hemmeligheter på Kreta... Victoria Hislop byr på fem stemningsfulle og varme fortellinger av velkjent merke i denne lille bokperlen. Les også en eksklusiv smakebit fra Hislops kommende roman, Tråden!"


Neste bok jeg leste var "Tråden" og den boken lærte jeg utrolig mye historie av. Jeg, som aldri likte historietimene på skolen, tittet på kart og i leksikon underveis i lesingen. Lærerikt!

TRÅDEN
"En by i opprør. Et folk i fare. En fortelling om håp, lojalitet og kjærlighet. Thessaloníki, 1917. Den natten Dimitri Komninos blir født, raseres den multikulturelle byen Thessaloníki av en katastrofal brann. Fem år senere må en liten jente, Katerina, flykte til Hellas, da hjemmet hennes i Lilleasia blir ødelagt av den tyrkiske hæren. I kaoset om bord på båten kommer hun bort fra moren sin. Fra den dagen flettes livene til Dimitri og Katerina sammen. Thessaloníki, 2007. En ung gresk mann, oppvokst i London, nå student i hjemlandet, får høre livshistorien til sine besteforeldre for første gang - en dramatisk historie om mennesker som er blitt drevet vekk fra sin elskede hjemby med makt og vold. Historien han blir fortalt gjør et uutslettelig inntrykk og får også store konsekvenser for hans egen fremtid."


Deretter leste jeg "Hjemkomsten" og ble tatt med til Granada i Spania. En by jeg har besøkt og likte veldig godt. Victoria Hislop skriver romaner, men historisk og geografisk er hun veldig korrekt. Jeg kjente meg godt igjen i Granada da jeg leste boken og anbefaler boken om du er interessert i byen.

HJEMKOMSTEN

"Hjemkomsten er like spesiell og inspirerende som debutromanen Øya. Denne gangen er det smektende flamencorytmer, lidenskap og smerte som driver handlingen fremover, med det borgerkrigsrammede Spania som bakteppe. Under de majestetiske tårnene til Alhambra, kan man høre gjenlyden av musikk og hemmeligheter i Granadas brosteinsbelagte gater. Sonia Cameron kjenner ikke til byens forferdelige fortid - hun er der for å danse. Men en tilfeldig samtale i en stille kafé og en samling gamle fotografier trekker henne inn i en hjerteskjærende fortelling fra den spanske borgerkrigen. Sytti år tidligere huset kafeen familien Ramirez. I 1936 splintret Francos hær landets skjøre fred, og i hjertet av Granada blir familien vitne til de mest grusomme virkningene av konflikten. Splittet av politikk og tragedie må de alle velge side, og kjempe en personlig kamp mens Spania rives i biter foran øynene på dem."


Nå har jeg nettopp avsluttet "Soloppgang". En bok med handling fra Kypros. Jeg har aldri vært på Kypros, så jeg vet ikke mer om landet enn det jeg har fått via media. Ei venninne som har vært mye på Kypros, mener at denne boken ikke er historisk korrekt. "Det er to sider av denne saken...", sa hun.  Mulig det, men dette er en roman og jeg likte boken.

SOLOPPGANG
"Bli med Victoria Hislop til 1970-tallets Kypros! Et gresk militærkupp og en tyrkisk invasjon setter øya på hodet. Landet står overfor en katastrofal konflikt når 40 000 mennesker flykter i panikk fra fremrykkende militærstyrker. Kun to familier blir igjen i den lille byen Famagusta. Dette er deres historie." 


Selv om jeg ikke er grekofil, må jeg nok lese "Siste dans" også.
"I ti vakre noveller tar Victoria Hislop oss med til Athens gater og greske landsbytorg, og lar oss møte levende, uforglemmelige karakterer. Prester og brødre, fremmede og stallgutter - alle skildret med Hislops varme og medrivende engasjement. I ti vakre noveller tar Victoria Hislop oss med til Athens gater og greske landsbytorg, og lar oss møte levende, uforglemmelige karakterer. Prester og brødre, fremmede og stallgutter - alle skildret med Hislops varme og medrivende engasjement."



Hva med deg?  Har du lest noe av Victoria Hislop og hva synes du i tilfelle om bøkene hennes?

Fortell gjerne i en kommentar!

 

Test

Jeg jobber med en ny blogg, men kanskje du blir unødvendig...

Det ser ut som om "Copycat'en" har forsvunnet fra bloggverden! Jeg tør ikke rope hurra før det har gått noen dager til.  Om du klarer å komme inn på nettadressen i "bildet" under, er jeg takknemlig for en kommentar fra deg.
Inntil videre; på gjensyn!



06 juli, 2015

Bloggpause

Jeg tar en bloggpause.
Hvor lang pausen blir, vet jeg ikke.
Prøver å finne ut av det ubehagelige problemet jeg skrev om 3.juli.

Jeg har sendt en melding til Support Google og forventer tilbakemelding.
Håper de kan finne ut av problemet, jeg gjør det i alle fall ikke...   

"Airflight Blog" har ingenting med meg å gjøre, selv om alt jeg publiserer kommer dit.
At profilbildet mitt brukes i en annen blogg er straffbart. Heldigvis umulig å komme inn på "Vis hele profilen min".




I don't like Copycats!


Søk "blogg albir randi" om du vil se den originale bloggen! Hun med "x tanker om..."

Jeg kan dessverre ikke skrive det korrekte navnet på bloggen min eller mitt fulle navn, for da kommer navnet til den forbaskede copycat'en opp.  

Er det rart blodtrykket stiger? En kjær hobby blir "voldtatt" av utenforstående!


03 juli, 2015

WTF

Hva i all verden er det som skjer i bloggverden?  Det vil si; hva skjer på blogspot?

Tidlig i kveld googlet jeg gamle bilder fra mitt vinterparadis; Albir. Jeg søkte "Alfaz del Pi Fotos Antiguas", fordi kommunen heter Alfaz og Albir er en forholdsvis ny "badeby".  Det kom opp både mange bilder, både fra Alfaz, Albir og mange andre steder.


Hva skuer mitt øye? Et bilde som vitterlig er mitt og viser Playa Amadores på Gran Canaria!
Bildet ble tatt i desember 2007 på terrassen til Hotel Mirador del Atlantico og du finner i dette blogginnlegget.  Jeg vil sjekke nærmere og ser at bildet er hentet fra airflightblog.com


Dette gjorde meg nysgjerrig og jeg googlet "airflightblog".
Hva dukker opp? Mange av mine titler på blogginnlegg hos Airflight Blog!


Når jeg går inn på "airflightblog.com" er det faktisk MIN blogg som kommer opp under annet navn!

 
Forskjellen på disse to bloggsidene er at på den "falske" kan ikke profilen min vises.
Annonsering og bloggroll er heller ikke synlig.


Jeg har kontaktet en email-adresse med spørsmål om hvem som er eier/administrator av Airflight Blog, men får neppe svar. Mailadressen fant jeg ved googlesøk:


Nå er bloggdama både frustrert og forbannet!  Stort sett merker jeg alle foto med mine initialer og håper på at de ikke blir "stjålet". Nå spekulerer jeg på om jeg må finne en annen plattform for bloggen min i framtiden.  Kveldens opplevelser irriterer meg noe grenseløst!

Har noen av mine bloggvenner (som er på blogspot.no) opplevd noe lignende?

OR; can Google please tell me what has happened? I know Google is reading this post.

 



Våt natt...

Det ble som værmeldingen varslet og som jeg skrev om i går; jeg våknet til våte balkongmøbler!


Nå er det det oppholdsbær og 19 grader.  På tide med "mine 30"...

02 juli, 2015

Endelig sommer!

Siden jeg returnerte til "gamlelandet" i midten av april har ikke været vært så mye å skryte av på mine kanter av landet.  En og annen dag med sol, men stort sett noen regnbyger hver dag. Og stort sett lave temperaturer. Noe kroppen min ikke trives med. Solbriller og skyggelue har lagt på vent, under tak, i lang tid.


Heldigvis (for de som jobber hele uken) har det vært noen flotte lørdager og søndager. I alle fall i juni. De få dagene vi har hatt godvær, har jeg blitt fristet til innkjøp av planter for å pynte opp på balkongen i Casa Randi.




Liljene dufter ekstra sterkt i år, det må være alt regnet som gjør de så frisk!


Den flotte hortensiaen har fått være ute en stund nå, men holdt meg med selskap på stua den første måneden den var i min eie. Nå har den fått seg en plass hvor det er lyst, men ikke direkte sol. Den er vakker og full i knopper.


Selv om det har vært mye nedbør og kalde dager, har jeg oppholdt meg en del i kosekroken.


I kosekroken trives jeg uansett vær, året rundt. Hvem ville ikke kost seg her, med en slik utsikt?


I går formiddag var det en kraftig regnskur, med automatisk vanning av plantene på balkongen.
Men så endret luften seg og temperaturen steg.  Duggfriske planter.


Det var meldt "sydentemperaturer" i dag, men jeg tenkte "tror det ikke før jeg kjenner det..."
Kjente det gjorde jeg allerede før jeg sto opp! Det blir varmt på et soverom med skråtak, som blir varmet opp fra soloppgang før kl 04.

I formiddag var det 25 grader (InstaWeather hadde ikke fått med seg temperaturstigningen) og i ettermiddag var det hele 30 grader.  Dette har vært en drømmedag temperaturmessig.


Ei venninne på FB skrev "Ingen tør vel klage over varmen..."  Jeg er klar over at ikke alle liker så høye temperaturer, men jeg klager ikke! Og med lav luftfuktighet stortrives kroppen min i denne temperaturen.

Så i dag ble det både solbriller, solskjerm, solkrem og ei god bok på balkongen i Casa Randi.


Men hvor lenge var Adam i Paradis? 
I morgen synker temperaturen og det blir regn igjen på våre kanter. I alle fall om vi skal tro på yr.no


Akkurat nå er jeg glad jeg er pensjonist og kan nyte godværet de få dagene vi har det her.

Bloggdama har i alle fall vært ute i hele dag og kjenner nå at jeg er blitt litt trøtt av varmen.
Fortsatt er det 25 grader ute, så kvelden blir nok tilbragt på balkongen.


29 juni, 2015

Gammel vannpost i Altea

Etter noen blogginnlegg fra Møre og Havlandet, tar jeg dere med til Altea i dag.

Som de fleste faste lesere vet, har jeg tapt mitt hjerte til denne vakre byen på Costa Blanca nord. Selv om jeg "stasjonerer" i Albir, tar jeg ofte turen til Altea. Helst alene, men også som guide for venner. Jeg elsker å vise fram byen "min". Når jeg er alene finner jeg gjerne steder som ikke oversvømmes av turister, som f.eks. vakttårnet.  

Plaza del Agua i gamlebyen er et annet sted jeg liker godt. Øverst i et hjørne av Plaza del Agua ligger den gamle vannposten som går under navnet "Moli de  Bellaguarda" eller "Aljub" (vannsisterne). Dette var en gammel vannpost med vannmølle i middelalder, i bydelen Bellaguarda. Det er antatt at vannmøllen lå på et gammelt festningsverk, som var i drift mellom et 14. og 17.århundre.  Fra denne vannmøllen ble det levert vann via vannkanaler ut i området. På 1600-tallet ble det bygget vanningssystemer (vannkanaler) i dette området, som det fleste andre steder rundt Middelhavet. Disse vannkanalene gjorde selvfølgelig jordbruket rikere og derfor ble Altea Vella (slettene ved Altea) kalt for "Edens Hage".

Det var vanskelig å ta bilder av den gamle vannposten, for glassveggene som beskytter utgravingen gir gjenskinn uansett hvilken vinkel jeg prøver å fotografere fra.



Bildet under her har jeg lånt fra altea.es og det er langt bedre.




Plaza del Agua ble for 5-6 år siden bygd opp til å bli et flott amfi, hvor det jevnlig holdes konserter og andre arrangementer. Det er plass til ca 400 personer i amfiet.


Konsertprogrammet for sommeren 2015 finner du her. Konsertene som kalles "Nits al So de l'Aigua" (ni totalt), er hver torsdag i juli og august kl 21:00.  Billettprisen er €5 pr konsert, bortsett fra 20.august hvor konserten vil koste €10.  Da blir det musikk og flamencodans.


Jeg har aldri opplevd konserter på Plaza del Agua, kun "vannspill".  Balsam for sjelen!



Derimot har jeg tatt pauser her på vei til toppen av gamlebyen og har hatt mange fine stunder hvor har beundret utsikten fra amfiet.


Her finner du Plaza del Agua:


Fortsetter du videre fra Plaza del Agua og opp trappene i gamlebyen, kommer du til utsiktspunktet Plaza Glorieta og Restaurante Casa Vital.  Et utmerket sted for lunsj!



28 juni, 2015

Livet

Du velger ikke livet ditt,
det velger deg.
Og du vet ikke hvilke gleder 
eller sorger du har i vente.
Godta dem og gå videre.
(Paulo Coelho)


26 juni, 2015

Kulturområde

Tidligere i uken skrev jeg om turen til Atlanterhavsveien og i dag er det besøket på Kvernes kulturområde som skal publiseres.

Kvernes har vært et møtested langs kysten opp gjennom tidene. Det rike kulturminneområdet ligger ved fortidens "veikryss" der Kvernesfjorden, Bremsnesfjorden og Freifjorden møter hverandre.
 
Kvernes kulturområde er Averøy kommunes tusenårssted. Det historiske stedet har hatt stor betydning som religiøst og kulturelt maktsentrum for store deler av Nordmøre.  Det er rike arkeologiske funn fra både steinalder, bronsealder, jernalder, vikingetid, middelalder og nyere tid på kommunens tusenårssted. De to kirkene, Kvernes stavkirke, bygd på 1300-tallet, og Kvernes nye kirke er to ruvende symbol over stedets historiske betydning for makt, religion og rikdom. For å forstå Kvernes sin sentrale posisjon i jern- og middelalder, må vi løfte blikket litt. Kvernes var en stor gård med matjord og en sentral plassering langs indre skipslei på Nordmøre. Helt opp til vår moderne tid har dette fjordkrysset vært en sentral trafikkåre. (Kilde: averoy.kommune.no)


Kvernes stavkirke måtte selvfølgelig besøkes når vi var i dette området. Denne stavkirken er en av Norges yngste stavkirker, bygd ca år 1300.


Åpningstider for stavkirken er 11:00 til 17:00 i perioden 20.06.-17.08. - alle dager.
Min lokalkjente venninne ordnet guidet omvisning i stavkirken.


I våpenhuset finnes dette skiltet. Valgkirkene er et fellesnavn på de kirkene som ble brukt som valglokaler under valget i 1814 til Riksforsamlinga på Eidsvoll. Kirkene ble brukt fordi de var det naturlige sentrum for det offentlige liv de fleste steder i landet, og fordi prestegjeldene var grunnenheten i valgordninga.


Kilde for informasjon om Kvernes stavkirke er nettsiden kunsthistorie.com og stavkirkens egen brosjyre for besøkende, samt det guiden fortalte.

Kvernes stavkirke er antatt bygd tidlig på 1300-tallet. Det er vanskelig å si nøyaktig når den ble bygd, for prestegården brant på 1700-tallet og alt skriftlig materiale gikk dermed tapt. Grunnen til at byggeperioden er tidfestet til tdlig 1300-tall, er at Svartedauden kom på midten av 1300-tallet. Den førte til dårlige tider og det har sikkert ikke vært mulig å bygge kirken etter den tid.

Kirken er 16m lang, 7,5m bred og har plass til ca 200 personer. Den er således også en av våre aller største stavkirker. Denne typen stavkirke blir ofte kalt Møre-typen. Møretypen er enskipete langkirker med mellomstaver i veggene. I motsetning til stavkirkene ellers i landet har de takbjelker (ankerbjelker) tvers over skipet i høyde med stavlegjene.

Kirken er rødmalt med sorte vindskier og hjørnebord. Store skorder (grove utvendige skråstivere mellom stavlegjene og marken) støtter sydveggen. Spor i nordveggen viser at også den har vært støttet av skorder. Dette er uvanlig for stavkirker og det er usikkert om skordene i Kvernes stavkirke er opprinnelige. Der er ingen spor som tyder på at kirken har har hatt svalgang. 


Av den opprinnelige kirken er bare skipet bevart. Koret og våpenhuset ble rikt dekorert med limfarge (distemper) innvendig i 1630-40-årene. Kirkeskipets vegger og tak er fullstendig dekket med dekorasjoner av bladranker (akantusranker).

Det var ikke lov til å bruke blitz i stavkirken, så bildene mine er av variert kvalitet.



Da kirken ble ombygd i 1633 ble koret revet og et nytt kor opført i lafteverk i hele skipets bredde, ble inngangen flyttet fra skipets vestside til sørsiden.



Like etter, antagelig 1670, ble det reist en funt (dåpssakristi), lavere og smalere enn skipet, i kirkens vestlige ende.


I 1776 ble kirken ombygd og enda en gang i 1810 da den fikk en takrytter. En stolpe, som tidligere hadde vært feste for pulpituret ble flyttet ut i midtgangen som understøttelse for takrytteren.


I kirkeskipet henger en modell av et tremastet, fullrigget orlogskip. En fregatt med 50 kanoner og Danebrog (det danske flagget) fra 1600-tallet.  Dette kirkeskipet ble laget av en ung soldat som tjenestegjorde i Tordenskiolds flåte.


Guiden (en ung gutt) hadde gjort hjemmeleksen og var en flink formidler av historien rundt stavkirken.

Sogneprest Anders Ericksen (1575-1662) bekostet reparasjon av Kvernes kirke, samt bygde på fremste og bakre kor "for egne midler" i 1633. Det var egentlig prestefruen som var bemidlet og bekostet dette, men på den tiden var det uhørt at en kvinne gjorde noe slikt. Derfor ble det sagt at sognepresten bekostet dette og han fikk også laget en "minnetavle" (epitafium) over seg selv. Æres den som æres bør og i følge guiden var det prestefruen som bekostet arbeidet. Prestefruen fikk selv bygget et galleri til seg og familien. På den tiden var det ikke benker i kirken og var under hennes verdighet å stå nede på jordgulvet blant "almuen".



Over korskillet fra 1690, er det plassert et krusifiks som bærer Christian VIs monogram. I det hele tatt er stavkirken full av detaljer, med bl a våpenskjold og engler i mange varianter.



Prekestolen i barokk er fra 1662 og er laget i Holland.




Korets vegger har vært dekorert (fra ca 1650) med inndelte felt som viste bibelske scener og taket har rankedekorasjoner. Veggene ble senere overkalket, som vanlig var under pietismen. De underliggende dekorasjonene er blitt fremkalt og konservert av riksantikvaren i 1960-70-årene.

Altertavlen er fra 1603, skåret i tre og bemalt, antagelig av Johan Kontrafeyer. Selve alterstykket i høygotikk antas å være utført i Lubeck. Altertavlen består av to deler; den i midten er katolsk og ble laget før reformasjonen på 1500-tallet. Rundt den katolske tavlen, er det lutherske motiv og de kom til rundt 1700-tallet. Altertavlen ble konservert i 1970-årene.



Enda et epitafium som prestefamilien Ericksen fikk laget.  Dette står i koret og i midten hadde prestefruen bestemt at det skulle males familieportretter. Men pengene tok slutt og det ble i stedet malt en enkelt landskap. (Fortalte guiden.)





I 1725 solgte kongen kirken og den ble i privat eie frem til 1872 da den ble kjøpt av sognet. Det var meningen at stavkirken skulle rives i 1896, tre år etter at ny kirke ble bygd. Men i 1894 ble kirken solgt og kjøpt av en gruppe mennesker som senere donerte hele kirken til Fortidsminneforeningen i 1896.


Etter en interessant "historietime" var det på tide med picnik i det fri. Vi snakket med guidene og fikk benytte en benk på hellig grunn. Med en fantastisk utsikt mot Gjemnessundet og broa (KRIFAST).


Det manglet ikke verken mat eller drikke på picnikbordet vårt. Kurver og kjølebag var fullastet av godsaker. Sikkert mange som ville delt og det var flere turister som sendte lange blikk mot bordet.


Et fantastisk vær for picnik i det fri. Usedvanlig mange flystriper på den knallblå himmelen. Her er utsikten mot Freifjorden, Bergsøya og Aspa.


Rett nedenfor kirkene på tusenårsstedet Kvernes, står tusenårsmonumentet "Solur" av billedhogger Rolf Øidvin.


Vi pakker sammen picnikutstyret og fortsetter "historietimen", denne gang skal vi besøke den nyere kirken.



Kvernes nye kirke står rett sørvest for stavkirken. Det er en langkirke og ble innviet i 1893.


Byggverket er i tre og kirken har 420 plasser.  En vakker kirke i nydelige farger. Dette er kirken min sjåfør og guide "hører til". Hun er født kun kilometer fra Kvernes kirke og har mange minner herfra.


Vi var også innom gravplassen ved Kvernes kirke.


Uansett hvor jeg er, liker jeg å oppsøke kirker og kirkegårder.  Jeg finner en spesiell ro på slike steder.
På Kvernes fant jeg mange gamle graver og enkelte gravminner lignet på det jeg finner i Spania.



Jeg er veldig takknemlig for at den lokalkjente tok med seg en tidligere kollega på tur til hjemstedet. På den måten fikk jeg oppleve øye på en annen måte enn vanlige turister gjør. Flott "eldreomsorg", kaller jeg dette - med et smil om munnen. Det er godt å oppleve at selv om jeg har sluttet å jobbe, er vennskapet like solid!



Perfeksjonisten (bloggdama altså...) har hatt problemer med formatering og skrift i kveld, men det får stå sin prøve. Jeg sliter med å få samme type skrift og størrelse gjennom hele blogginnlegget. Dette har ikke skjedd siden jeg var nybegynner i 2008, men akkurat nå ser jeg ikke hva jeg gjør feil. Derfor publiserer jeg med blandet skrift.